Når all bagasjen forsvant
Turen opp på fjellet fra Tabriz gikk overraskende greit. Men 6-700 meters stigning merkes når jeg slet med diaré. Det var kanskje derfor jeg ble litt sløv. Etter 50-60 kilometer oppdaget jeg at skulderveske ikke hang der lenger.
Jeg tok sjansen på å sette igjen sykkelen og hengeren, mens jeg gikk tilbake for å lete Fant ikke skulderveske med mobilen og returnerte. Da var også hengeren med all bagasje forsvunnet. Jeg hadde bare det jeg gikk og sto i!
Jeg bestemte meg for å sykle videre til et servicesenter noen kilometer videre langs motorveien.
Jeg hadde to kritiske Utfordringer. Etter kreftoperasjon for seks år siden har jeg utlagt tarm og må bytte stomiposer på magen en eller flere ganger pr dag. Nå car alle posene borte. Kritisk. Og batteriene og laderne til elsykkel en var også borte Uten dem er det i praksis ikke mulig å fullføre turen. Både stomiposer og batterier er vanskelig tilgjengelig i Iran. Hva gjør jeg?
På servicestasjonen er det mye folk men ingen snakker engelsk. Jeg spør en bussjåfør om han kan ta med meg og sykkelen de 50 milene til Teheran. Han har ikke plass.
Jeg er syk og sliten og vet ikke hva jeg skal gjøre. Snart vil stomiposen løsne og jeg vil ha avføring rennende ut av et hull på magen. Ingen mtstelig ranke.
Så kommer det en politipatrulje. Kanskje de kan hjelpe? De vil gjerne hjelpe, men forstår heller ikke engelsk…
Så kommer redningen. En privatbil hvor både far og særlig datter snakker godt engelsk ankommer stasjonen Jeg får forklart problemet. Far gir meg en av sine t-skjorter slik at jeg kan bytte.
Samtidig svinger en ambulanse inn. Også de snakker engelsk. Ambulansen kjører meg til et lokaltssykehus. Der greier de å spore opp en stomipose. Vaktmesteren på sykehuset kjører deretter en ambulanse for å hente sykkelen og får betalt svart. Deretter tar han meg til et lokalt ‘hotell’
Neste dag må jeg komme meg til Teheran hvor jeg kan begynne å løse alle problemene. Prøver å finne noen som kan vise veien til bussterminalen, men ingen forstår engelsk. Det gjør knapt butikkinnehaveren som tilslutt hjelper meg heller. Men han har Google translate på pcn.
Det er ingen busstasjon i denne byen. Men han får tak i en pickup som kjører meg bort på motorveien med sykkelen. På en bomstasjon finner han en buss til Teheran og med noen svarte penger er jeg på vei til hovedstaden.