Make waves, don’t float through life!

Olavsfestdagene handler om å utvide vår forestillingsverden, kunne festivalens direktør Petter Myhr fortelle medlemmene i Trondhjem Rotary Klub nylig. På mange måter dreier Norway-India-Bikeathon seg om det samme.

Vi har alle forestillinger om våre medmennesker, om hvem de er og hvilke evner og muligheter de har. Vi har forestillinger om hva vi kan gjøre, hva som er mulig og hva som er farlig. Petter fortalte om familien som hadde bil og som hvert år reiste på ferie til en campingplass i Gudbrandsdalen. Bilen ga dem frihet til å reise hvor de ville, til Oslo, Danmark eller kanskje Italia, men deres forestillinger om den farlige verden der ute gjorde at de stoppet i Gudbrandsdalen.

I dag er det stort sett mentale grenser og ikke de praktiske mulighetene som hindrer oss i å reise og oppleve noe annet enn det kjente. Når jeg ble tipset om damen som hadde syklet til India i 2006 måtte jeg teste mine mentale grenser. Jeg oppfattet det som en utfordring, og det var vanskelig å si nei. Men jeg måtte også tenke gjennom om det var realiserbart.

Er det mulig for en ikke særlig sprek mann over 60 år å sykle 11000 kilometer gjennom 12 land i løpet av nesten 5 måneder? Er jeg sprek nok? Har jeg tid? Hvordan skal jeg finansiere det? Er det farlig? Er helsa mi god nok? Blir det for varmt? Og så alle de praktiske tingene som sykkel, visum, førstehjelpsutstyr, mat og overnatting, rute, værforhold osv.

Begrensningene lå først og fremst i mitt hode. De praktiske utfordringene er alle løsbare og god planlegging reduserer risikoen Ved hjelp av trening og samtaler med folk som har kunnskap og gir Gode råd er jeg godt forberedt. Likevel kan det naturligvis skje ting jeg ikke er herre over som setter en stopper for turen. Men det jeg ikke kan gjøre noe med er det liten vits i å bekymre seg over.

Å utvide sin forestillingsverden handler også om å møte mennesker som er annerledes enn deg selv, å åpne seg for at deres verdier, synspunkter, løsninger og tradisjoner kan være like riktige som dine. Å sykle gjennom 12 land med forskjellig religion, kultur, språk, historie og tradisjoner vil være en opplevelse for livet. På sykkelen vil barrierene mot folk jeg møter bli senket. Det vil bli lett å komme i kontakt med folk til tross for språkutfordringer og kulturelle barrierer. Det vil dreie seg om å ta de mulighetene som dukker opp.

For rundt 30 år siden fant jeg en poster i et kjøpesenter i Singapore med teksten «Dont float through life – make waves!». For meg har dette siden blitt et slags livsmotto. Jeg ønsker gjennom Norway-India-Bikeathon å utvide min forestillingsverden.