Himmel eller helvete?
De to skolene kunne ikke vært mer forskjellige
Faisalabad Rotary Club. Den eldste og største klubben i byen. Inviterte meg på et besøk på en offentlig jenteskole de hadde adoptert. Og la det være sagt med en gang. Bare en fantastisk innsats fra Rotary gjorde det mulig å drive denne skolen. Myndighetene har vedtatt å øke skolesatsingeb med 10 prosent hvert år for å utrydde analfabetisme. Problemet var at de ikke bevilget penger til nye klasserom og utstyr. Elevtallet hadde på få år økt fra 3-400 til 1900. Rotary bygde et nytt klasserom hvert år samt finansierte datarom og mye mer. Men det var ikke nok. I et klasserom av vanlig norsk størrelse var det 92 elever. Fire jenter delte hver pult og noen satt på gulvet. I tillegg måtte noen elever sitte ute.
Kontrasten til LAMS er stor. Laila Amar Model School. Yawar Bokhari oppkalt skolen etter sine to barn, Laila og Amar, som etter hans død har overtatt ansvaret for å drifte og finansiere skolen. Norskpakistaneren startet en fabrikk i Faisalabad i Pakistan som har produsert norske filleryer og solgt dem i Norge. 250 arbeidsplasser er skapt i den fattige bydelen Sultantown og LAMS skolen driftes med midler fra denne fabrikken.
Når jeg kom syklende inn på skolen ble jeg tatt imot av hundrevis elever som kastet blomster lader på meg. En enorm opplevelse. Gjennom flere dagers besøk fikk jeg snakke med rektor, elever og lærere. Med noen unntak bærer skolen preg av sin norske tilknytning. De yngste elevene er både gutter og jenter, mens det bare er jenter i de eldste årstrinnene (Til 10.klasse). Uten dette tilbudet ville jentene kanskje ikke fått skolegang.
Interessant nok er 2 av skolestyrets 7 medlemmer valgt av elevene. Relasjonen mellom lærer og elev er likeverdig til forskjell fra andre skoler i Pakistan. LAMS gir lærerne karakterer og lærere som over tid ikke gjør en god jobb blir bedt om å slutte. Lams er opptatt av at lærerne skal søke jobb der fordi de tror på LAMS måte å gjøre det på og ikke pga lønnen. Derfor betaler de mindre enn den offentlige skolen, men har bedre resultater.
Lams preger hele lokalsamfunnet. Jeg fikk besøke mange hjem i den fattige bydelen. Ofte jobbet far på fabrikken, mens mor hadde gått på skolen og i tillegg hadde ekstrainntekt ved å flette produkter for fabrikken. Og barna gikk naturligvis på LAMS. Sultantown hadde på et par tiår endret seg fra en bydel med vold og uro og skepsis til at jenter skulle gå på skole til en rolig og harmonisk bydel som var i ferd med å utrydde analfabetisme samtidig som jentenes posisjon ble styrket.
Samfunnsomformingen er likevel ikke i mål. For jentene var LAMS fortsatt det grønne paradiset med et flott bibliotek hvor de fikk frihet til å utfolde sine evner. Og hvis LAMS lykkes i å realisere sine mange planer vil skolen virkelig bli en modell for andre skoler i Pakistan.