– Ta av deg klærne, kommanderte han

• – Hva sier det om miljøet når en toårig gutt kan si dette til ei jente?

Gitanjali Babbar forteller om denne episoden i et av de 70 bordellene i GB road i Delhi.

– Han visste jo ikke hva han sa.

4000 jenter jobber som sexarbeidere i denne gata. Jentene og deres barn kjenner ingen annen verden. Her er de vokst opp og her lever de hele livet  Jentebarn arver naturligvis jobben. Guttene blir også en del av miljøet. Selv gikk jeg opp denne gata første gang jeg besøkte Delhi i 2009 og merket den aggressive oppførselen til guttene som oppholdt seg i gata.

Men tilbake til Gitanjali. For seks år siden var hun offentlig ansatt  Hun besøkte GB Road og ble sjokkert over at et slikt miljø eksisterte i hennes by. Og hun bestemte seg for å gjøre noe med det Organisasjonen Kat-Kath (som betyr noe slikt som Puppet eller dukke)  Ideen våt å kutte forbindelsen mellom jenta og det gamle miljøet.

På Facebooksiden siden sin beskriver de metodikken slik:

‘Field Research and Relationship Building to strengthen the roots on GB Road, establishing the Bridge school at GB Road to bridge the gap to freedom, Empower Projects to enable the women and children to lead a powerful life of their own choice, and finally, Freedom from forced ‘sex work’. Kat-Katha is on a journey to accomplish the Freedom for women and children by achieving the goals in first three phases. »

~ Dignity, er svaret når jeg spør to tidligere se arbeidere om hvorfor de brøt ut av sitt tidligere liv. En av dem har 20 år som sexarbeider bak seg siden hun begynte som tolvåring. Da er det ikke lett å kutte båndene. Til de andre jentene. Til halikene. Til ‘ektemannen’  Til det trygge og kjente. Men de har flyttet ut fra GB road. Kat-Kath har gitt dem jobb som kokk. De selger mat til en stor kinokjede. Nå er de kokker. Ikke tidligere sex arbeidere. Men overgangen er ikke enkel. Den krever mot, og det har virkelig disse damene.

Kat-Kath drives uten offentlig støtte. De kunne kanskje fått penger fra myndighetene, men da måtte de også gjøre ting slik myndighetene bestemte. Og der er nettopp ved å gjøre ting på sin måte at de lykkes.

Gitanjali er naturligvis krumtappen I arbeidet. Og for øyeblikket ser hun ikke for seg noe annet enn at dette engasjementet skal fortsette i overskuelig fremtid. Det er det mange som skal være glade for.

For en del år siden besøkte jeg en organisasjon som heter Hamari Muskan i Kolkata og jeg skrev en blogg med tittelen ‘Hvor prostitusjon går i arv’.

Deja vue.